Norsk kvalitetsregister for polymerase-gamma (POLG) relatert sykdom

Sykdommene er komplekse og det kreves spesialkompetanse for å stille diagnose og for videre oppfølging av pasienter. Foreløpig finnes det ingen direkte sykdomsrettede behandlinger, men den støttende behandlingen, for eksempel behandling av epilepsi, bør overvåkes av noen med god kjennskap til POLG-sykdom.

Registeret har som formål å kvalitetssikre diagnostikk og klinisk oppfølging av pasienter med POLG-sykdom i Norge. Data fra registeret vil bli brukt til å øke kunnskap om sykdommene, og forbedre behandling for pasienter med disse sykdommene.

Relevante lenker

Råd til pasienter med mitokondriesykdommer i forbindelse med koronavirus

Senter for mitokondriemedisin og nevrogenetikk

 

Dr. Omar Hikmat, MD

Telefon 55 97 51 81

Dr. Charalampos Tzoulis, MD, PhD

Telefon 55 97 50 58 / 55 97 50 45

Prof. Laurence A. Bindoff, MD, PhD

Telefon 55 97 50 45
 

Sykdomsforløp

I tillegg til forekomst, har våre studier vist at sykdomsalvorlighet, forløp og prognose viser stor variasjon ved POLG relaterte sykdommer. Årsaken(e) bak dette er ukjent. 
 

Vi tror at det finnes både genetiske faktorer og miljøfaktorer som kan påvirke sykdomsutvikling. Identifisering av disse vil ha stor betydning for vår forståelse av prognosen hos individuelle pasienter. I tillegg vil kunnskap om slike eksterne faktorer muligens kunne utnyttes for å påvirke sykdomsfor løpet.  

Et nasjonalt pasientregister for POLG-sykdom vil brukes til:

• å vurdere og kvalitetssikre diagnostikk og klinisk oppfølging av pasienter med POLG-sykdom i Norge
• å studere prevalens av de forskjellige typer POLG sykdom i Norge
• å studere sykdommens forløp: Debut, progresjonsrate, og forekomst av komplikasjoner som slag og leversykdom, overlevelse, etc.
• å studere sykdomsmekanismer ved bruk av ikke-invasive billeddiagnostikk som MR og PET
• å identifisere sykdomsmodifiserende faktorer, interne (i arvestoffet), eller eksterne i miljøet som kan brukes for å forstå sykdomsprognosen og muligens påvirke sykdomsforløpet. 
• å bruke registeret for å utføre kliniske studier som vil besvare kritiske spørsmål i behandling av pasienter med POLG sykdom 

Årsaker

ATP brukes til å drive alle celleprosessene fra signaloverføring i nervesystemet til hormonproduksjon, muskelsammentrekning, filtrering i nyrene og leverfunksjon og så videre. 

ATP produseres av enzymkjeden som heter respirasjonskjeden, og den inneholder mer enn 80 forskjellige subenheter (proteiner).
 

Mitokondrier har sitt eget arvestoff (mitokondrie-DNA, mtDNA) som er «byggeplanen» (blueprint) for 13 av de proteinene som inngår i respirasjonskjeden. Resten av subenhetene kodes av gener som finnes i kjernen. Arvelige mitokondriesykdommer kan derfor oppstå som følge av genendringer (mutasjoner) i mtDNA, eller i gener som sitter i cellekjernen og som har med funksjon eller oppbygging av respirasjonskjeden eller vedlikehold av selve mtDNA.

Forekomst 

Mitokondriesykdommer kan ramme alle celler og alle organsystemer i kroppen, og kan raskt få alvorlige konsekvenser. Forskning viser at mitokondriesykdom rammer en betydelig andel av befolkningen. Studier viser en forekomst på 1:5000, og nylig publiserte data tyder på at det kan være langt flere.

I tillegg spiller mitokondrie dysfunksjon en  sentral rolle i tilstander som diabetes mellitus og kreft samt i vanlige nevrodegenerative lidelser som Parkinson og Alzheimer sykdom og i aldringsprosessen.      

POLG-mutasjoner

En av de hyppigste årsakene til arvelige mitokondriesykdommer er mutasjoner i polymerase-gamma (POLG) genet. Genet koder for et enzym som kopierer og reparerer mitokondrie-DNA. Defekt i POLG genet fører ofte til en kombinasjon av ustøhet (ataksi) og epilepsi.
 

Sykdommen kan imidlertid manifestere seg på forskjellige måter og i forskjellige aldre. Det er hovedsakelig fire kliniske bilder:

• Alpers' sykdom. Tidlig debuterende (vanligvis i løpet av de første 2 leveårene) alvorlig hjernesykdom med epilepsi, encefalopati med eller uten leversvikt.
• Mitochondrial Spinocerebellar Ataxia & Epilepsy (MSCAE). Debuterer i sen barndom eller tenårene. Pasientene utvikler alvorlig lillehjernesykdom med koordinasjonssvikt (ataksi) og encefalopati med epilepsi og slag-lignende episoder. Leversvikt kan forekomme, spesielt hvis pasienten behandles med det antiepileptiske medikamentet natrium valproat (Orfiril).
• Mitochondrial Spinocerebellar Ataxia (MSCA). Debuterer i tenårene og pasientene utvikler alvorlig lillehjernesykdom med koordinasjonssvikt (ataksi). Disse kan være relativt stabile i mange år, men så kan de plutselig og uten forvarsel gå over til MSCAE med epilepsi, slag, etc.
• Progressiv Ekstern Oftalmoplegi (PEO). Sykdommen har en bred debutalder fra barndom til over 50 år. Pasientene utvikler muskelsvakhet som affiserer muskler som beveger øyne og ekstremitetene.

   
Mitokondrieforsking på Haukeland

Vi var blant de første som beskrev MSCAE-sykdommen og vår gruppe utfører internasjonalt ledende forskning i feltet. I tillegg har vi nasjonal ekspertise innen mitokondriesykdom generelt, og etablerte et senter for mitokondriesykdom i Bergen i 2001. 

Mål med registeret

Målet vårt er å samle alle pasienter som har testet (eller tester seg) positive for POLG-mutasjoner, inklusive avdøde pasienter. Det er viktig også å inkludere avdøde pasienter for å kunne studere sykdomsforløpet i sin helhet. Opplysninger vil bidra til økt forståelse av prognosen samt bidra med identifisering og eventuell forebygging av alvorlige komplikasjoner som oppstår.

Samtykke

Aktuelle pasienter blir kontaktet enten skriftlig eller per telefon og blir informert om kvalitetsregisteret. Etter pasienten har mottatt informasjon, vil de bli bedt om samtykke for å inkludere dem i registeret.

For barn vil vi be om skriftlig informert samtykke fra foreldre. For avdøde pasienter vil vi søke Datatilsynet om dispensasjon fra samtykkekrav for å unngå å utsette familien for unødvendig psyksisk belastning. For pasienter som ikke er tilknyttet vårt sykehus, vil vi kontakte ansvarlig lege og be om tilgang til helseopplysningene. 

Hvilke opplysninger registreres?

Alle innsamlede opplysninger behandles konfidensielt, og alle som arbeider med opplysninger fra registeret har taushetsplikt om forhold de får kjennskap til. 

Vi registrerer følgende opplysninger i registeret:

• Navn, dato og fødselsnummer. (Disse lagres på en måte som gjør at hver pasient vil få en unik kode, og registeret blir som sådan lagret avidentifisert)
• Kjønn og alder
• Andre sykdomstilfeller i familien
• Sykdomsgivende genendring i POLG-genet
• Debutalder for sykdommen
• Sykdommens trekk:
• Symptomer (ustøhet, smerter, nummenhet, etc.)
• Kliniske funn (ataksi, epilepsi, polynevropati, etc.)
• Radiologiske funn (røntgenbilder, MR, CT, etc.)
• Nukleærmedisinske funn (PET, SPECT, etc.)
• Relevante blodprøver
• Funn fra vevsundersøkelser (muskelbiopsi, obduksjon, etc.)
• Klinisk forløp
• Dødsalder og utløsende dødsårsak (f.eks. hjertestans)
• Medikamenter og andre behandlinger som ble brukt

Datalagring og kvalitetssikring

Dataene vil lagres avidentifisert på Helse Vests kvalitetsserver og koblingsnøkkel blir lagret seperat i egen mappe. 

Data vil kun samles og registreres av registeradministratorer som er eksperter på denne sykdommen. Registeret vil kvalitetssikres ved at minst to av administratorene vil kontrollere dataene jevnlig. 

Bruk av opplysninger 

Opplysninger fra kvalitetsregisteret vil bli brukt til å utføre kvalitetsanalyser hvor vi blant annet vil studere:

• Frekvens av forskjellige mutasjoner i Norge
• Sammenheng mellom mutasjon og sykdom; hvilke mutasjoner er sykdomsgivende vs. uskyldige varianter, hvilke gir alvorlig vs. mildere sykdom, veien frem til diagnose

Med slike analyser vil vi kartlegge sykdommens hyppighet i Norge, og identifisere regionale forskjeller. Samtidig undersøker vi om pasientene blir effektivt og tidlig diagnostisert, og om de får riktig og tilstrekkelig oppfølging og behandling. 

Informasjon og skjema

Forespørsel og informasjon om registrering (pdf)

Skjema for samtykke - barn under 12 år (pdf)

Skjema for samtykke - ungdom 12-16 år (pdf)

Skjema for samtykke - voksne over 16 år (pdf)